Tracker fun

The fun thing about having a blog, is of course to install a tracker and see who comes here and how:
Country:
Spain
State / Region:
Canarias
Search Engine:
Live.com
Keywords:
volle, sex


Words fail me

Khmer Rogue leader conquers Britain with opera

Pol Pot, former leader of the Cambodian communist junta Khmer Rogue stunned the nation a week ago with a rousing rendition of 'Nessun Dorma' on popular TV show 'Got Talent?'
Simon Cowell commented that whatever crimes he might have comitted, is not of his concern, "as long as he can sing, he stays in".
Represantatives of the House of Commons stated that 'We do prefer opera over genocide, funny enough'.

The UN commission of human rights have appealed to the BBC to have Pol Pot extradited and tried for crimes against humanity.


Pol (Paul?) Pot (Potts?) sings

New Science

MIT's 'WiTricity' Makes Power Cords Obsolete

To which I say: NEVER!



Power chords will always rock.

Boy on a Stick and Slither



Good stuff!

More here

What is it with fundamentalists and sex?

Now Iran has proclaimed the death penalty for the production of pornos. Anyone from the directors to the actors are fair game as 'world destroyers'.

Well, the acting is hellishly bad, but 'world destroying'? Come on...

It certainly is a special moment when you realise that the true sign of a free democracy is fuck tapes.

Spam poetry

Just got this thing in my inbox.
From:
Lugo
Subject:
Disrespect pregnancy

Say what?

I wish I had thought of this one

Sivile serier tre, publisert i Balder magasin våren 2007

(comics article in norwegian, just move on...)

Sivile serier: Me, Myself and I

Karstein Volle

Serieklassikere som Art Spiegelmans Maus, Joe Saccos Palestine og Marjane Satrapis Persepolis har en ting felles: De er alle selvbiografiske.


Selvbiografiske tegneserier er i vinden. Egmont ga nylig ut Craig Thompsons Blankets på norsk, Gyldendal ga ut Joe Saccos Palestine, Alison Bechdels Fun Home vinner kritikerpriser verden over, mens M og Rocky regjerer her på hjemmebane.

Litt historie

I USA mot slutten av 60-tallet var tegneserien som medium kreativt død. Platte samlebåndsproduksjoner om menn i trikoter fylte sidene. Tegneserier var lesestoff for barn og idioter.

Heldigvis stilte en ung mann ved navn Crumb seg opp ved Haight Ashbury med en trillebår full av egenproduserte serier. Bladet han solgte het Zap comix og markerte startskuddet for undergrunnstegneserien. Godt hjulpet av den oppvåknende alternativbevegelsen fikk den amerikanske tegneserien en makeover som reddet mediet.

I 1972 ga Justin Green ut Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary, et ekstremt personlig verk om Green's oppvekst og hans problemer rundt tvangstanker, religion og seksualitet. De fleste serievitere er enige om at dette var begynnelsen til selvbio som genre.

Et sitat ifra boken, som kan minne om en programerklæring for alle selvbiografiske serieskapere som kom etter:

Mitt materiale kan lett dømmes for å være selvopptatt, morbid og obskønt. Jeg tror mange av dere aspirerende revolusjonshelter vil bekrefte at jeg har fokusert på mitt eget skritt i stedet for å ta for meg et emne av mer samfunnsnyttig natur. Min unnskyldning er at veldig mange er slaver av sine nevroser. Kanskje om de leser om en nevrotikers dilemma i en tegneserie, vil de slutte å se på seg selv som ynkelige isolerte parasitter.

I 1976 begynte Harvey Pekars American Splendor å komme ut regelmessig. Med sine jordnære og rimelige bitre livsanskuelser, kombinert med en blanding av kjente og ukjente tegnere gjorde den selvbio-serier mer populære enn noensinne. Etter dette gikk det slag i slag:

Keiji Nakazawas Jeg så det - en øyenvitneskildring til Hiroshimabomben. Denne ble senere omarbeidet til en fiksjonalisert versjon som til og med kom ut i Norge på åttitallet som Gen fra Hiroshima.

Robert Crumb utforsker sitt rimelig sære liv, seksualitet og oppvekst i antologien Weirdo på åttitallet. Dette ga igjen grunnlaget til portrettfilmen Crumb.

Art Spiegelman ga ut Maus, om Holocaust og om å måtte vokse opp med en far som overlevde det. Maus er kanskje den boken som gjorde at litteraturkritikere fikk øynene opp for tegneserier.

Joe Sacco begynte sin seriejournalistkarriere med å portrettere seg selv som en ynkelig spjæling på turné med et rockeband i Europa.

Joe Matt tar den selvbiografiske tegneserien til absurde høyder med å dokumentere omtrent ALT i bladet Peepshow.

Fransk-kanadiske Julie Doucet dokumenter livet sammen med kjæresten fra helvete i My New York Diary.

Franske David B utgir Epileptic mellom 1996 og 2003, om hans brors epilepsi og hans familie sin leting etter en kur.

Marjane Satrapis Persepolis, en virtuos oppvekstskildring ifra mullahene sitt Iran, soper med seg det som finnes av litteratur- og kritikerpriser. Persepolis er nå på vei å bli tegnefilm, med blant andre Catherine Deneuve som stemme.

American Splendor blir filmatisert i 2003.

Problemer

Problemer kan ofte dukke opp når man gjør sitt eget liv til litteratur. Joe Matt er vel kroneksempelet der. Gjennom 15 numre av magasinet Peepshow utleverte han alt ifra masturbasjon og religiøse hangups til absolutt ALT om sitt kjærlighetsliv. Det er kanskje unødvendig å si at på slutten av denne syklusen sitter Matt igjen alene, kompiser og kjærester har forlatt ham, da de ikke syntes noe om å få livet sitt utbrettet i et tegneserieblad.

Det står dog respekt av å portrettere seg selv så nådeløst som Matt gjør. Han framstår som en nerdete, nevrotisk, selvsentrert, feig og gjerrig horekunde som pisser i vasken. Alt dette er selvsagt meget underholdende lesning, bare man kommer over den første flauheten som melder seg på hans vegne.

Ikke alt er peachy med selvbio. Problemer oppstår når innovasjon blir imitasjon og enhver 'alternativ' publikasjon fylles opp med dårlig formulerte storyer, pompøse føringer, klossete streker og absolutt intet annet å melde enn at personen vil synes. De siste ti årene har det dessverre dukket opp fler og fler eksempler på dette.

Selvbio startet som en motreaksjon til normen. Normen var da platt, banal eskapisme. Den nåværende normen er at fiksjonen og livet er to sider av samme sak. Kanskje en motreaksjon trengs for å holde ting spennende?

Ninni presents the Nazca Philosophy Book, originally uploaded by Karstein Volle.

Nazca is in the finnish Philosophy curriculum for high school.


At Ninni's wedding this saturday (where yours truly, together with Nazca cohorts performed as mariachis) I was shown this thing.


It's a picture of my band Nazca from 2000, taken by photographer Sade Kahra, presented as an illustration for 'How to live the good life' in a finnish philosophy schoolbook, published by Tammi.

Apparently we are a deeply philosophical band.


Ms. Kahra, it was a lovely picture you took of us, but common courtesy would imply at least notifying us about this.


Apart from that, I do find this hilarious.

Dr. Strangelove



For a thing I don't really want to tell people about yet.

GUBBING!

Lei av tidens krav og moter?
Gå i deg selv og finn din indre gubbe!



Våre eksperter Karstein og Jomar har gått i seg selv og funnet sitt eget gubbesinn.

Her er resultatet av en brainstorming rundt temaet:
TING SOM ER GUBBE
Hatt og pipe (elementært!)
Rutete frakk og en liten kjøter som heter Lady
Old Spice og kamfer
Twistpose
Mariekjeks
Sterilan
barbermaskin
Skospenne
Servelat og stretchtekstiler
H-melk.
Kefirbart.
Nøkkelost.
tollekniv
kavring
mattelærersandaler.
rene men slitte hvite joggesko.
frotté-t-skjorter
Frotté generelt
tøfler i brun skai.
kunstfiber
karateslag med strak hånd
Grønn rayon-skjorte.
Skikkelig dårlig slåssing, masse kaving
Stivt hår som likevel er litt fluffy.
Kort skinnjakke og gullkjede.
orange hud
Sko som har tre i seg.
se irritabel og tøff ut.Skrike mye til partneren.
Kaffe i små kopper på fat.
klappe til hysteriske damer for å få dem til å roe seg ned er veldig gubbe.
tørre muffins som sitter fast i papiret.
Kalle muslimer for muhammedanere
Fyrstekake
Rullekake
Marmorkake med sukat
Ostesmørbrød

Ellers oppfordrer vi alle til å melde seg inn i Pipe Club of Lebanon

New pics on flickr

Earface, originally uploaded by Karstein Volle.

Three new excursions into EOSland has been posted

About gay people.



What adults are consentually doing in bed, is none of my business.

End of story.

Whatever you do to restrict their civil rights, you are by proxy restricting my civil rights.

I will therefore oppose you in any way I can.

End of story.

And if you think people falling in love means the end of civilisation as we know it, you are pretty cooked in the noodle.

End of story.

Apropos this, btw.

Epiphany while showering


Why does Cobain sing:

I'm a lardo, I'm a beardo

in Smells like Teen Spirit?

Ian Curtis film



Anton Corbijn's film on Ian Curtis sweeps the board at Cannes. Judging by the trailer, it looks fabulous.

David Lynch on Product placement in film



Have a great weekend, ppl.

Persepolis movie



It just screened in Cannes.

And it's got a Myspace-site, in french.

I'm usually a 'prefer the book'-kinda guy, but this one looks sweet. I just hope we will be able to view it un-dubbed and subtitled here up north.

Unsurprisingly, the Irani regime is furious.

(in norwegian, just move on...)

Rånere på Notodden


Leste denne artikkelen om sexsalg i rånermiljøet på Notodden og beit meg merke i at rånerne har fått seg en offisiell talsmann??

Når jeg googler videre, ser jeg at rånerne på Notodden skal aksjonere?? Shite. Hva slags demo kan det bli? Om hva? Dekriminalisere himert? Biltilsynet må lempe på kravene?

Hva skjedde med den gode gamle rånertypen som skalla deg ned bakfra fordi du ser ut som om du selger hasj?

Jeg er så glad jeg ikke bor i Notodden og er rundt tjue.

Behold, the wonder of youth



My girlfriend works at the library, in the children's department. Sometimes she picks up some drawing the lil 'un's have left behind.

I was so enamoured by the innocence and beauty you can find in these simple, untainted artpieces, that I wanted to share them with you.

Click the links below to be overcome with the wonder and innocence of childhood.

| 1 | 2 | 3 |

(message to norwegians, again)

Hippurrafåsøtnemaih



Slapp av LITT med det derre pølse/is/pils-opplegget, ok?

Og husk, å være stolt av egen kultur betyr at man ikke er pissredd som ei lita kylling for andre kulturer.

Jeg snakker til deg, Tore Tvedt.