Sivile SerierDen observante leser har lagt merke til at jeg har hatt en fast spalte i Balder, magasinet for sivilarbeidere det siste halvåret . Nå har det jo gått en stund, så det kan knapt skade å legge ut godsakene her til allmenn beskuelse.
Les og bli vis!
Sivile Serier: Snusk, Svineri og SkjønnhetKarstein Volle
Tegneseriespalte i Balder? Hvorfor det?
En liten anekdote:
Jeg er på en fest og har nettopp fortalt en dame hva jeg driver med. "Så fint, treåringen min elsker tegneserier."Ikke et vondt ord om barnelitteratur, men at tegneserier er synonymt med det sier vel at vi har et problem.
Misforstå meg rett, jeg er ikke her for å gnåle om mediets ufortjente rykte. Jeg er her for å gjøre det klart at tegneseriemediets tid er nå. Jeg er også her for å gjøre det klart at folk som fortsatt tror serier er for unger mest sannsynlig banker kona og smugler knark.
Jeg gjør dette som en tjeneste til deg, kjære leser, så du ikke står mot veggen med bind for øya når kulturrevolusjonen kommer.
Dette blir en fast spalte, den kommer til å omhandle serier for folk som ikke er redde for å tenke. Hva som presenteres her blir diktatorisk utvalgt etter spaltistens smak.
Når jeg hører ordet serier, spenner jeg hanen på min revolverFesten er i full gang og du har ikke engang kommet deg hjemmefra. Derfor er det på tide med en liten innføring, så neste gang noen sier Marjane Satrapi har en ny bok på gang, behøver ikke du stå der som et mehe. Nei, du kan sette hatten kjekt på snei og si: Så kult! Folk som ikke har fått med seg Persepolis burde vært skutt!
Mediet er inne i en gullalder. Buzzwords som grafiske romaner og sekvensiell kunst er jevnlig på trykk i kulturmagasiner verden over. David B., Chris Ware, Alan Moore og Dan Clowes er navn som bør nevnes i enhver dannet samtale. Det er ingen tilfeldighet at sommerens beste actionfilm begynte sitt liv som en tegneserie (V for Vendetta) og vårens mest spennende arthousefilm hadde samme opphav (Art School Confidential)
Som avantgardebandet The Residents sa: Ignorance of your culture is NOT considered cool!
Å skrive en spalte om tegneserier er som å skrive en spalte om bøker. Hvor begynner man? Margit Sandemo eller Marquis de Sade? Jeg følger blindt min egen smak og satser på et nylig utgitt verk, som de Sade trolig hadde satt pris på: Alan Moores Lost Girls.
Et geni skriver porno: Lost Girls"Det virker rart at vi, på grunn av pietisme og for ikke å sjokkere våre grandtanter er nødt til å tåle denne trykkkokermentaliteten når det kommer til seksualitet, som i sin tur skaper virkelige monstre. Så jeg tenkte, "Hvorfor ikke lage pornografi som er like aktuell og vakker som du kunne vente deg ifra et hvilket som helst kunstverk?" - Alan Moore
Briten Alan Moore er en av seriemediets mest profilerte forfattere. Han slo seg fram på åttitallet med V for Vendetta og Miracleman, før han dro over dammen og snudde opp ned på en stagnert seriebransje med Watchmen, The League of Extraordinary Gentlemen, From Hell, og nå endelig samlet: Lost girls.
Lost Girls dukket første gang opp i antologien Taboo. Seks episoder ble publisert tidlig på nittitallet. Det var meningen at den skulle få sin egen miniserie, men Alan Moore og illustratør Melinda Gebbie bestemte seg i stedet for å komplettere historien og gi den ut samlet. En baktanke var å underminere hovedargumentet mot prosjektet. Med en prislapp på 75 dollar ble det komplett umulig for Lost Girls å forderve ungdommen. Prislappen forhindret dog ikke at hele førsteopplaget på 10.000 ble revet bort på en dag.
Klassisk snuskAlice Fairchild (Alice i Eventyrland), Dorothy Gale (Trollmannen fra Oz) og Wendy Darling (Peter Pan) møtes på et høyfjellshotell samme kveld første verdenskrig bryter ut. De fordriver tiden med å fortelle hverandre sine pikante historier:
*Wendy og hennes brødre bruker en sommer sammen med en hjemløs gutt som heter Peter Pan og hans venner. Siden dette er pornoprosjektet til Moore kan man si at de ikke akkurat leker sisten.
*Dorothy Gale sine møter med tre gårdsgutter etter en orkan i Kansas. Tenk Blikkmannen, Løven og Fugleskremselet ifra Trollmannen fra Oz. Tenk koffert.
*Alice Fairchild sine opplevelser med en eldre mann og senere med andre jenter.
Hovedpersonenes flashbacks kryssklippes med deres opplevelser på hotellet, med andre og hverandre. Historiene er livlige og fortelles gjerne med urfremføringen av Vårofferet og mordet på Franz Ferdinand i bakgrunnen.
Alan Moore er en dedikert postmodernist og sin vane tro, plukker han opp figurer fra litteraturen og setter dem i uventede settinger. Illustratør Melinda Gebbie utfolder seg på samme måte med grisete pastisjer på samtidige kunstere som Alphonse Mucha og Egon Schiele.Om en sammenlikning med litteraturen kan brukes, er Roald Dahls gladsnuskete roman "Onkel Oswald" den som springer til minnet. Men Moore tar den selvfølgelig mye lenger.
BråkAt det har fulgt kontroverser i kjølvannet av Lost Girls kom ikke akkurat som en bombe. Peter Pan og Kaptein Krok i penisduell, en skofetisjist-poet som kommer både her og der og sex med mindreårige er bare toppen av isberget. Moore beklaget seg nylig til avclub.com at det eneste tabuet de lot stå urørt var skatologi, da det av åpenbare grunner ikke tiltalte noen av dem.
Mange amerikanske bokhandlere har sagt de ikke vil ta inn boken. De er redde de vil miste levebrødet på grunn av amerikansk obskønitetslovgiving. I Storbritania har copyrighteiere til J.M. Barries Peter Pan uttrykt at Moore trenger deres tillatelse for å publisere boken der.
En fotnote: Melinda Gebbie og Alan Moore giftet seg i år, etter prosjektets ferdigstillelse (16 år!).
Lost Girls kan kjøpes fra Tronsmo bokhandel i Oslo ( www.tronsmo.no) , Amazon (www.amazon.com) eller forlaget Top Shelf (www.topshelfcomix.com)
Anbefalte norske utgivelser sensommeren/høsten 06:Jippi forlag:
Karstein Volle: Med Hånden på hjertet – 125 Fakta fra Verden
Sigbjørn Lilleeng:Nebelgrad Blues 2
Tor Ærlig: Hjertemosaikk 3
Manuele Fiore: Ikaros
No Comprendo press:
Marjane Satrapi: Kylling med svisker
Lars Fiske og Steffen Kverneland: Kanon
David B.: Epileptisk
Schibsted
Jason: Hemingway
Martin Kellerman: Rocky bok II,
Seriehuset
Øystein Runde og Knut Solberg: Futen
Egmont
Hugo Pratt: Corto Maltese boks (7 bøker)
Neil Gaiman: Evige netter
