Sivile serier to

Her følger artikkel to,tidligere publisert i Balder, senhøsten 2006

Sivile Serier: Endelig gullalder?

Norske tegneserier begynner endelig å leve opp til hypen. Denne høsten har sett flere vitale norske utgivelser enn noensinne før.

Norske tegneserier har blitt hypet opp i skyene de siste fem åra. Ord som gullalder, renessanse og vannskille har blitt slengt rundt i media siden begynnelsen av 2000-tallet. Med seriehøsten 06 i minne, er tiden kanskje inne for å fastslå at tegneseriene lever opp til hypen.

Frode Øverli danker lett ut Guillou, Mankell eller Rowling hver gang en ny samling er på markedet. Pondus og Nemibladet selger i bøttevis og nå er også M klar for et eget magasin.

Salgstall har dog aldri vært et kvalitetsstempel, men som en indikasjon på interesse er det viktig. Nordmenn leser og kjøper fler serier enn før og serieskapere får til og med mediedekning, noe som var uhørt for ti år siden.

Stripeseriene har blitt svære, men hvordan står det til hos stripenes seriøse fettere, serieromanene?

En reiseskildring (Hitler, Jesus og Farfar), kunsthistorisk gonzotripp (Kanon), hysterisk morsom nasjonalvoldsromantikk (Futen), postmoderne mytologiske meditasjoner (Ikaros) og streng rapport fra bøgda (Nebelgrad Blues 2) er blant floraen denne norske seriehøsten. Aldri før har mengden eller variasjonen vært større, aldri før har det kommet ut en så stor mengde norske tegneseriebøker heller. Kvalitetskurven peker bare oppover.

Norge er uansett unikt, fordi denne utviklingen har skjedd nesten uten påvirkninger utenfra. Internasjonale klassikere kommer svært sjelden i norsk oversettelse og av norske serieskapere er det bare Jason som har skapt seg et publikum utenlands.

Heldigvis bedres situasjonen også på denne fronten. Klassikere som Ghost World, Persepolis og V for Vendetta har lenge vært tilgjengelige i norsk språkdrakt og snart kommer David B. sin "Epileptisk" ut på No Comprendo, Gyldendal kommer med Joe Saccos 'Palestina' og bokklubben Serieverket har både Craig Thompsons 'Blankets' og Charles Burns sin 'Black Hole' på trappene.

Dette er litt som om Kubrick eller Hemingway hadde blitt tilgjengelige i Norge først nå. Kanskje vi til og med får se mestere som Chris Ware, Lewis Trondheim og Adrian Tomine på norsk i fremtiden?

Lysere tider til tross, man tar seg selv i å lure på hvorfor norske tegneserier kun får en skarve mill i året ifra rådende makter og hvorfor man må ta til takke med Donald og Asterix på lokalbiblioteket om man bor i distriktet. Man kan også lure på hvor lenge denne gullalderen vil vare uten en solid innkjøpsordning for å sikre at folk faktisk har tilgang til genistrekene.

Anmeldelse:

Marjane Satrapi : Kylling med svisker

No Comprendo Press

Marjane Satrapi er født i 1969 i Rasht i Iran. Hun vokste opp i Teheran og reiste til Europa som tenåring.

Hennes debutroman Persepolis kom i 2003 og skildrer hennes oppvekst og ungdom i Iran og Europa. Boken fikk enorm oppmerksomhet og ble vel fortjent dynget ned med priser. Persepolis er i skrivende stund på vei til å bli en helaftens tegnefilm.

Kylling med svisker tar som hennes tidligere bøker utgangspunkt i Satrapis familie. Denne gang er det fortellingen om Satrapis grandonkel, musikeren Nasser ali Khan. Fortellingen er lagt til 1953, like etter det CIA-organiserte statskuppet som bragte sjaen til makten og senere muliggjorde Khomeini.

Nasser er en berømt musiker i Iran (han spiller tar - et persisk strengeinstrument), men da hans tar blir ødelagt, mister hans livsmotet og bestemmer seg for å legge seg ned og dø. Det tar åtte dager. Hver dag et kapittel, og vi får et dypere innblikk i Nasser sitt kjærlighetsliv, lengsler og ambisjoner.

Kylling med svisker er en mangefasettert fortelling som fungerer på mange plan, historien er kompleks, med mange aktører, men det føles aldri påtatt eller uoversiktlig. Bokens dystre tema føles heller aldri selvhøytidelig eller pompøst. Hele historien fortelles med en hverdagslighet som gjør det kanskje litt for enkelt å leve seg inn i historien.

Satrapi er en fantastisk forteller innenfor hvilken som helst standard, men måten hun bruker seriemediet på, er ganske unik. Med tilsynelatende naive tegninger, tegner hun et detaljert bilde av troverdige, alminnelige mennesker. De enkle linjene og de store flatene bærer fortellingen på en måte som en mer realistisk innfallsvinkel ikke hadde klart. Via dette klarer hun også å tilføre det utrolig tunge temaene hun tar opp (død, lengsel, livsmot og kjærlighet) en solid dose humor.

Det er stramt fortalt og de enkle tegningene gjør historien lettlest, samtidig som de gir bildene en symbolsk kvalitet. Valget av svarthvitt gir også boka en minimalistisk eleganse.

Satrapi har begått enda en klassiker med Kylling med svisker. Jeg er spent på hvor hun tar det videre.

Anbefalte utgivelser, vinter 06/vår 07

Egmont
Craig Thompson - Blankets
Charles Burns - Black Hole

Jippi
Sigbjørn Lilleeng - Nebelgrad Blues #3
Tor Ærlig - Hjertemosaikk 4